Man kan spørre seg om hvordan kultur oppstår. Helt fra de første menneskene begynte å formulere lyder som senere ble til ord, så var kultur utviklingen i gang. Kanskje til og med før dette, da de samlet seg i fellesskap, arbeidet med jorda eller jaktet på rovdyr.
Kultur i dag handler om de kreative ferdighetene våres, slik som å spille et instrument eller skrive vakker lyrikk. Det kan være å sette sammen et teaterstykke eller samles til å se på gamle biler på en stor gresslette.
Man vil vise andre at man tilhører noe eller noen. Noe som er større enn seg selv er ofte et uttrykk vi hører i forbindelse med begrepet kultur. Det kan være godt i en verden som er vill og uoversiktlig. Kultur gir denne meningen, som gjør at man kan slippe litt av ansvaret sitt.
Fine og farlige kulturer
De fleste kulturer er fine, og ingenting stygt sagt om dem. Men vi ser at de ofte kommer som en motreaksjon.
Var norsk språk en egen kultur da Ivar Aasen videreførte det urnorske språket i stedet for at alle skulle snakke danske? Var musikken til Elvis en reaksjon på den ur-ekte folkemusikken som nedstammet fra afroamerikanerne?
Eller hva med v-stil i skihopp? Det var en kultur som hadde stor motstand fra begynnelsen, men når først nordmennene selv stod helt alene om å ikke godta den nye stilen, da var det allerede en innarbeidet kultur.
Vi har bruk for kultur
Vi kan alle nytte oss av kultur, enten det er å lese romaner i solveggen på påskefjellet eller å drive med radiokanal over fm-nettet. Uansett hva det er så bruker du dine kreative evner til noe som skaper:
- Interesse
- Engasjement
- Følelser
- Tilhørighet
Vi vil nok si at en kultur er avhengig av at mange følger i samme spor, men for all del, du kan starte din egen kultur. kanskje du kan kombinere hjemme-strikking med rockemusikk? Eller er det allerede oppfunnet? Mange lignende kulturer møtes og fusjonerer når de ser hvor like de er.
Noen kulturer er negative, slik som drikkekultur eller perversiteter. Så hvor går grensen mellom det normale og det vi ikke aksepterer? Kan vi si at ytringsfriheten begrenser kulturen bare hvis den kontrolleres av en høyere makt, et statsapparat for eksempel? Og når er det ikke lenger greit at ytringsfriheten blir begrenset?
Det fins mange bisarre kulturer også, men de skal vi ikke snakke om her!
Leave a Reply