Ungdomskultur har eksistert så lange vi har hatt en tidsregning. Selv om ungdommene var mer lydhøre til Aristoteles og Platon, så var det alltid en motstand mot det etablerte.
Ungdomskultur oppstår i gråsonen mellom barndom og voksenliv. Som regel er det en slags utbrytertrang som er helt naturlig. Noen barn vil være rebelske, mens andre har det fint som de har det.
På 60-tallet så vi en ungdomskultur som var knyttet til mote og utseende. Det var for eksempel viktig å kunne ha langt hår (for gutta), og fillete klær.
Stilen var en slags protest mot det etablerte samfunnet som blant annet gikk til helt meningsløse kriger (Vietnam og Korea), og som ikke tillot narkotika. Disse to aspektene er helt diametralt forskjellige men likevel bunner de i noe av det samme. Begge forutsetter to ting:
- Noen å legge skylden på
- Gratis goder som kan selges for kapitalisme
Dessverre ser vi de samme sekvensene i dag. Maktelitene skjuler seg mens befolkningen må betale. Vi kommer til å se oppblomstring av mange kulturer fremover. Tilbake til ungdommen på 60-tallet. De var leie av å bli lurt. Og det skaper kultur. Vi så endringer på disse tingene:
- Klærne ble mer vulgære (kortere skjørt for kvinner)
- Utseende ble sminket (kvinner og menn)
- Musikken ble råere (rock og punk)
Leave a Reply